24 timer Paris

Sophia bor i en liten leilighet i 5. etasje midt i Montmartre. Hun er kunststudent, har store brune øyne, og en katt. Leiligheten er full av planter og rare lamper, og på veggen henger et innrammet bilde av Serge Gainsbourg. I barene langs gaten utenfor sitter par og drikker rødvin, hun med sigaretten mellom fingrene, han med fløyelsjakke. Jeg går forbi en ostebutikk og et creperia. Paris er en eneste stor, deilig klisjé.

Det begynner å bli mørkt og jeg følger nesen oppover, i håp om å finne et sted med utsikt over byen. Jeg havner i en sky av italienske turister som synger “bella ciao bella ciao” som bare italienere kan, og holder på å snuble i en haug med miniatyreifeltårn som en gateselger har lagt ut til salgs på bakken. Jeg er endt opp der alle turister ender opp på varme sommerkvelder i Paris, ved Sacre Coeur.

Manglende franskkunnskaper og generell uvitenhet om både landet og byen skal ikke få ta knekken på min udødelige tro på at jeg, som eneste utenlandske besøkende, ikke er en turist. Ikke her, ikke noe sted. Jeg forviller meg nedover mot sentrum igjen i håp om å “oppdage” noe som det ikke er bilde av på halvparten av postkortene fra Paris. Jeg plukker meg ut en trapp ved en finere uterestaurant, og tar frem lavbudsjetts-middagen min – smørbrød mekket på et kjøkken i Zürich samme morgen. Gjestene ved restauranten er alle pent kledd, jeg prøver å gjette hvem som er lokale og hvem som er turister. Jeg legger ekstra merke til en av kellnerne, i skjorte og dressvest blir alle menn penere. Sympatisk smil. På tide med dessert, hjemmelaget sveitsisk sjokoladekake. Tviler sterkt på at de der nede får bedre mat. Kellneren min svinger seg mellom bordene.

To eldre menn møtes på trappen min. Den ene bærer på en gitar, den andre på et alkoholproblem han tydeligvis har hatt noen år. Jeg hadde tatt ham for å være uteligger hadde han ikke vært så elegant kledd. Franskmenn. Jeg får øyenkontakt med den ene kellneren, som smiler lurt mens to tyske turister prøver å bestille kaffe på haltende fransk. Desverre feil kellner. Siste rett, to aprikoser og en fiken, blir proviant på veien hjem til Sophias leilighet i Montmartre. Det er den med den grønne døren, det lille kjøkkenet og utsikten til bakgården. Selvfølgelig.

Advertisements

~ by chicida on October 19, 2010.

One Response to “24 timer Paris”

  1. Deilig lite bilde av Paris. Elsker den byen.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

 
%d bloggers like this: