In limbo

Det er den tiden på året. Jeg bare drømmer. Jeg drømmer om å dra lang lang bort, jeg drømmer om ting jeg vil gjøre det neste året, den neste måneden, dagen, timen. Jeg forelsker meg i nye sanger, og ser på gamle bilder.

London var nydelig. Stort og kaotisk og fullt av stressede mennesker, og overvelmende! Jeg hadde glemt at en by kan være så stor. Ikke bare på grunn av størrelsen, og tiden det tar å komme fra A til B, det er ikke noe nytt. Men at jeg lar meg stresse av menneskene er nytt. Og at jeg lot meg stresse av London var uventet. London er liksom så hjemmekoselig. Har bare vært der en gang før og husker ikke mye av turen, men London er liksom London. Det er ikke New York eller Hong Kong eller Tokyo. Likevel.

Men det tok en dag, så var jeg klar til å innta byen for fullt. Og det gjorde vi. Vi så Masta Ace på Jazzcafe, gikk på Bookslam og Mos Def konsert, og hørte Andreya Triana synge med en sånn loop boks som Andrew Bird bruker. Vi spiste indisk i Brick Lane, var på Shoreditch sunday up market, og så Lion King musical. Obligatorisk.

Andreya Triana med boksen sin:

Advertisements

~ by chicida on December 7, 2009.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

 
%d bloggers like this: